Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og AutoAgri lanserer en revolusjonerende selvkjørende georadar for arkeologiske undersøkelser. Teknologien lover økt effektivitet, klimavennlige løsninger, og nøyaktig kartlegging av hittil uoppdagede kulturminner.
Den nyutviklede georadarroboten er den første i sitt slag og representerer en betydelig teknologisk utvikling innen arkeologiske undersøkelser. Det er også AutoAgris første leveranse i operativ drift, og utgjør derfor en viktig milepæl for bedriften.
Den første operasjonen med den selvkjørende georadaren gjennomføres på gårdene Auran og Vinnan på Skatval, i samarbeid med NTNU Vitenskapsmuseet og arkeologer fra Trøndelag fylkeskommune.
En prototype av systemet ble ferdigstilt i 2021, og nå er det fullt utviklede systemet i bruk.
Det banebrytende systemet kombinerer AutoAgris autonome kjøretøy med den nyeste versjonen av Guideline Geo/ MALÅs flerkanal-georadarsystem. Prosjektets hovedmål er å integrere disse to komponentene mekanisk, elektronisk og gjennom bruk av spesialutviklet programvare fra NIKU og AutoAgri.
– Vi er stolte av det tette og fruktbare samarbeidet vi har med både AutoAgri og Guideline Geo/MALÅ. Dette er et flott eksempel på hvordan tverrfaglig samarbeid kan frembringe innovativ teknologi som tjener samfunnet ved å bevare vår felles kulturarv, sier Erich Nau. Han er NIKUs prosjektleder for utviklingen av det nye systemet.
Undersøkelsen inngår i prosjektet «Bønder på land, vikinger på havet,» som har som mål å utforske yngre jernalder og vikingtiden for å forstå Norges historie bedre.
Med utgangspunkt i arkeologiske funn i på Nordmøre og i Trøndelag ønsker arkeologene å gjøre nyere studier av yngre jernalder og vikingtid inn mot nasjonaljubileet i 2030.
Allerede i fjor fant NIKU nye og særdeles spennende funn med georadar på gården Vinne i Verdal. Nå vil arkeologene se hva mer som kan skjule seg under jorda, på gårdene Auran og Vinnan i Stjørdal.
De håper funnene kan bidra til å kaste lys over statsdannelsen, rikssamlingen og religionsskiftet i Norge for tusen år siden
–Det er gjort mange fantastiske løsfunn med blant annet metalldetektor her tidligere, sier Knut Paasche, leder for avdeling digital arkeologi ved NIKU.
–Slike funn er ofte en indikasjon på at det kan ligge strukturer under matjorda. Kanskje vil det nye kjøretøyet påvise flere overpløyde graver, en handelsplass eller andre aktivitetsspor fra vikingtid?
Effektivitet og presisjon
Den nye georadaren som nå testes ut virker svært lovende. Det autonome systemet utfører datainnsamlingen alene og uten fører, og i stedet for å sitte mange timer i traktor først og tolke dataene etterpå, kan arkeologen nå jobbe fortløpende.
–Automatisk overføring av data til PC gjør at vi kan starte prosessering og tolkning av dataene allerede i felt, sier Paasche.
Det nye georadarsystemet leverer betydelig høyere oppløsning og et klarere signal enn det utstyret som har blitt brukt frem til nå. Dette gjør at resultatene blir tydeligere og mer nøyaktige, og vil gi til bedre arkeologifaglige resultater.
I tillegg kan alle hjulene på maskinen rotere rundt på stedet, og dermed kortes svingradiusen ned.
Dette utstyret er spesielt godt egnet til registrering av arkeologiske spor eller såkalte automatisk fredete kulturminner som skjuler seg under dyrket mark.
Spesielt ved arkeologiske registeringer i forkant av større infrastrukturprosjekter som veg og jernbane kan dette effektivisere arbeidet. Bruk av motoriserte, nå også autonome, georadarsystemer vil være et godt supplement til eksiterende arkeologiske registreringsmetoder.
Klimavennlig teknologiutvikling
Kulturminnevernet er en viktig del av det samlede natur- og miljøvernet. Roboten er helelektrisk, og bidrar til å redusere klimautslipp og fjerne støykilder.
Tidligere har disse traktorene vært dieseldrevne.
–Klimavennlige løsninger som forurenser mindre, samtidig som de er med på å verne om skjulte kulturminner under bakken, må nærmest betegnes som en «kinderegg» i denne sammenheng, avslutter Paasche.
