Av Lars Bugge Aarset/Fremtidens Industri
Testseilingene av Frostabåten fortsetter i januar, og interessen rundt prosjektet er stor. Med tester under realistiske vinterforhold og bred deltakelse fra forskningsmiljøer, offentlig sektor og næringsliv, tar prosjektet nye steg mot mer kostnads- og drivstoffeffektiv sjøtransport på Trondheimsfjorden.
Testseilingene pågår fra tirsdag til fredag 12.–17. januar, med mandag satt av til klargjøring og mulighet for testkjøring også på lørdag. Fra tirsdag til onsdag seiler Frostabåten fra Trondheim, før testseiling til Vanvikan på torsdag.
Testingen gjennomføres i samarbeid med NTNU Shore Control Lab og SINTEF, med hovedvekt på å evaluere båtens systemer og ytelse under realistiske forhold. Båten har allerede blitt testet i realistiske vinterforhold, og nå i januar blir det enda kaldere enn det var i desember. Målet med prosjektet er å bidra til å forenkle transport på en både kostnads- og drivstoffeffektiv måte.
– Det har vært svært stor interesse for prosjektet, forteller prosjektleder for Frostabåten, Linda Hald i FI Ocean Space Incubator.
De fleste passasjerplassene til testseilingene er nå fulltegnet, men det er fortsatt mulig å registrere seg som interessert.
– Engasjementet rundt Frostabåten har vært helt vanvittig, legger Terje Viken til. Han er frosting og seriegründer og en viktig ildsjel bak prosjektet Frostabåten.
Les også: Vellykket testseiling av elektrisk hydrofoil i Trondheimsfjorden
NTNU-forskning: bygging av digital tvilling
Alexey Gusev, PhD Researcher ved NTNU Shore Control Lab (SCL), kommenterer testingen:
– I de kommende testene er vårt hovedmål å samle inn omfattende data om kameraer, posisjonering, nettverkskvalitet og båtens bevegelser, som gynging, hastighet og krenging.
– Totalt vil disse dataene gi oss svært gode muligheter til å bygge en digital tvilling som tar hensyn til disse faktorene og som kan integreres i våre gateways. Hele systemet vil også videreutvikles og stresstestes på denne ruten, og demonstrere potensialet for bruk på andre lignende fartøy. Fra et forskningsperspektiv kan disse dataene støtte en rekke fremtidige prosjekter, og viktigst av alt danne grunnlag for en mulighetsstudie om fjernstyring av små høyhastighetsferjer fra landbaserte kontrollsentre som SCL, legger Gusev til.
–– Så langt har testseilingene fungert godt. Vi forventer at testseilingen til Vanvikan vil bekrefte at anløp med en så liten båt vil fungere fint. Utfordringene nå er veien videre med anskaffelse og finansiering av båter i et offentlig-privat samarbeid. Interessen er stor både fra offentlige aktører, næringslivet og turistnæringen. Det er også stor interesse fra teknologileverandører innen havteknologi, både når det gjelder sensorikk, sikkerhetssystemer og autonomisystemer, sier Linda Hald.
Bredt samarbeid
Frostabåten-prosjektet gjennomføres gjennom et tett samarbeid mellom Frosta Brygge, Trondheim Havn, Ocean Autonomy Cluster, MIDAS, Crazy Coyote, WTW, Login Group, Norsk Droneindustri, SINTEF, Maritime Robotics og FI Ocean Space Incubator. NTNU, gjennom Shore Control Lab, er en sentral partner innen testing og forskning knyttet til fjernovervåking og autonome systemer.
Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune er viktige offentlige samarbeidspartnere og bidrar til finansieringen av prosjektet.
– Håpet er at vi om kort tid har minst tre elektriske hydrofoiler i drift på Trondheimsfjorden, og at vi posisjonerer Trøndelag som effektive både på pendlertransport og turistransport, samtidig som Trøndelag ligger fremst i utviklingen av ny teknologi innen transport, legger Linda Hald til.
Les også: Trondheim kommune tester elektrisk hydrofoil til Munkholmen
