Av Lars Bugge Aarset
Fra en kjeller i Trondheim sentrum forskes det på garving av lakseskinn til verdens skinn- og motebransje.
– Fiskeskinn er et restråstoff for lakseindustrien og som i dag benyttes til biodiesel, i næringsmiddelindustrien og til dyrefor. Vi ønsker vi å gjøre til en ressurs, sier Marianne Mørck i Norsk Fjordskinn. Bare i Norge produseres over 16 000 tonn fiskeskinn hvert år. Dette til tross for at 80 % av fisken selges med skinnet på.
I 2018 startet Marianne Mørck selskapet Norsk Fjordskinn for å garve og foredle lakseskinn på en bærekraftig og miljøvennlig måte. Lakseskinn er et restråstoff fra fiskeoppdrett med lav verdi. Med riktig garvemetode blir lakseskinn et høyverdig skinnprodukt. Norsk oppdrett produserer 12 millioner lakseskinn årlig.
Med bakgrunn som håndverker innen design og søm deltok hun med en kolleksjon på motevisningen av bærekraftig mote under FNs klimakonferanse i Paris, COP 21, i 2015. Hun hadde fra før spesialisert seg på kortreiste materialer som skinn og norske tekstiler med motemerket «Mørck». Der brukte hun skinn fra nordisk fauna som både rein, hjort, lam. Da fikk hun idéen om også å bruke skinn fra norsk laks i sine kolleksjoner.
Høyere kvalitet enn slangeskinn
Eksotiske skinn er populært. Moteindustrien etterspør skinn fra slanger og andre reptiler. Dette utgjør rundt 1 % av skinnmarkedet og tilgangen til skinn er begrenset. Mange av dyreartene som slanger, krokodiller og reptiler er utrydningstruede og har også et illegalt marked.
Lakseskinn ligner på slangeskinn, men har høyere slitestyrke og strekkstyrke. Som materiale er det velegnet til både klær, sko, møbler, vesker og aksessoarer som klokkereimer. Lakseskinn passer utmerket til en sirkulær økonomi siden det både er nedbrytbart og finnes mye av, sier Marianne Mørck. Verdens fokus på bærekraft blir sterkere og lovverk rundt hvilke stoffer som kan brukes i garving har blitt strengt.
– Norsk Fjordskinn er en interessant bedrift, og deres bruk av lakseskinn bidrar til å øke verdien av et restråstoff som i utgangspunktet har begrenset verdi. Økt fokus på dyrevelferd i havbruksnæringen vil på sikt føre til mindre sår og skader på oppdrettslaksen som igjen gir høyere kvalitet på laskeskinnet, sier Hege Michelsen Kolstad i NCE Acuatech Cluster.
Forskningssamarbeid med NTNU og SINTEF
Skinn- og tekstilindustrien har store utfordringer med både vann- og kjemikaliebruk. Tradisjonell garving gir skinn som danner giftstoffet krom(VI) når det blir avfall, utløser allergi i over 1 % av befolkningen og kan gjøre enorme miljøskader om industriavfallet ikke renses grundig. I tillegg brukes også plast ofte som overflatebehandling. I samarbeid med NTNU og SINTEF har Norsk Fjordskinn utviklet seks ulike garvemetoder som er miljøvennlige og uten bruk av krom som garvemiddel. Tradisjonell garving er den naturlige garvingen som menneskene utførte før industrialiseringen og bruk av krom ble innført.
Skinn- og tekstilindustrien har historisk vært svært miljøskadelige på grunn av sitt kolossale forbruk av vann og giftstoffer. Et eksempel er bruk av krom i skinngarving, et stoff som blir om til gift under avfallshåndtering. Som del av sin masteroppgave ved Institutt for biologi på NTNU og i samarbeid med Norsk Fjordskinn, undersøkte Petter Olsen seks ulike alternativer til krom og fant et bedre alternativ. Nå skal de bygge videre på dette i et utviklingsprosjekt sammen med SINTEF.
-Ved å bruke et organisk alternativ til krom oppnår vi skinn som tåler mer varme, er mykere og som holder bedre på fargen, sier Petter Olsen. Han er nå teknisk sjef hos Norsk Fjordskinn.
Søker teknologisamarbeid og produksjonslokaler for vekst
På forskningslaboratoriet har de i dag en kapasitet på å garve 40 lakseskinn i uken. Det er tilstrekkelig for å ferdigutvikle prosessene med garving og farging. Planen nå er en emisjon for neste skritt, å komme i gang med produksjon for salg.
– Vi er nå på utkikk etter både investorer og produksjonslokaler. Produksjonen må legges til større og egnede lokaler. Dette kan gjerne være på kysten og i nærhet til sjømatproduksjonen, sier Mørck. Foreløpig plan er oppstart av industriell produksjon i 2025 og full produksjon i 2026. Målgruppen er det internasjonale skinnmarkedet. Verdensmarkedet for skinn er på 46 mrd. Euro. Derav er markedet for eksotiske skinn på over 2 mrd euro.
Forskningslaboratoriet skal fortsatt ligge i Trondheim. Det er viktig og nyttig å ha en nærhet til forskningsmiljøene, sier hun.
– Jeg må også nevne at vi får god hjelp fra med dyktige folk i FI – Ocean Space Incubator i arbeidet med forretningsutvikling og arbeidet med finansiering, sier Marianne Mørck.
Vil du vite mer?
Kontakt
Marianne Mørck, Norsk Fjordskinn AS
[email protected]
+47 – 99 35 53 44
www.norskfjordskinn.no
Ingrid Margrethe Sandnes, FI Ocean Space Incubator
[email protected]
+47 936 15 103
fi-nor.no/ocean-space-incubator
