Av Lars Bugge Aarset/Fremtidens industri
Hygiene er en av de mest kritiske faktorene i moderne sjømatproduksjon. Samtidig blir produksjonsmiljøene stadig mer komplekse, med høyt tempo, krevende rengjøringsrutiner og økende krav til dokumentasjon, mattrygghet og arbeidsmiljø. Nå peker ny teknologi på muligheter for mer effektiv kontroll av både overflateforurensning og luftbårne mikroorganismer.
I fiskeforedling og lakseslakterier dannes det kontinuerlig bioaerosoler, små luftbårne partikler som inneholder bakterier, virus, soppsporer, endotoksiner eller biologisk materiale fra fisk og produksjonsprosesser. De oppstår blant annet under sløying, filetering, avskalling, vask og høytrykksspyling. Når vann kombineres med mekanisk bearbeiding og trykk, kan mikroorganismer spres gjennom luften og senere avsettes på overflater i produksjonsmiljøet.
Bioaerosoler representerer en dobbel utfordring for sjømatindustrien. De kan påvirke både mattrygghet, produktkvalitet og arbeidsmiljø, samtidig som de kan bidra til krysskontaminering mellom ulike produksjonssoner.
– Det som blir introdusert tidlig i prosesslinjen er ofte det vanskeligste å bli kvitt senere. Derfor må forebygging og kontroll starte så tidlig som mulig, sier sivilingeniør og daglig leder Erling Olstad i Erling Olstad AS.
Han peker på at sjømatindustrien har noen særskilte hygieniske utfordringer.
– Kombinasjonen av fuktighet, lave temperaturer, salt, proteiner og høy organisk belastning gjør at mikroorganismer lettere kan etablere seg dersom hygienekontrollen ikke er god nok. I tillegg kan selve rengjøringen bidra til spredning dersom prosessene ikke er tilpasset produksjonsmiljøet, sier Olstad.
Bioaerosoler er også en HMS-utfordring. Partiklene kan inneholde bakterier, sopp, endotoksiner og allergener fra blant annet fiskeslim og proteiner som frigjøres under bearbeiding av råstoff. Eksponering kan skje gjennom innånding og kontakt med hud og øyne, og kan føre til irritasjon, allergiske reaksjoner, astma og andre helseplager hos ansatte.
Se også informasjon fra Arbeidstilsynet: Bioaerosoler og biologiske faktorer ved arbeid med fisk
Utfordringer med tradisjonell desinfeksjon
I mange sjømatanlegg utføres desinfeksjon fortsatt ved manuell påføring. Selv om metodene er velprøvde, kan det være krevende å oppnå ensartet dekning på komplekse flater.
Transportlinjer, sluk, undersider av utstyr, rørføringer, knivsoner og andre vanskelig tilgjengelige områder kan bli stående igjen som nisjer der mikroorganismer overlever og etablerer biofilm. Dette er særlig utfordrende i produksjon av røykelaks, gravet fisk og andre ready-to-eat-produkter som ikke varmebehandles før konsum.
Tradisjonelle metoder kan dessuten være tidkrevende og kreve lengre produksjonsstans enn det mange sjømatbedrifter ønsker. Samtidig kan høytrykksspyling og annen mekanisk rengjøring føre til at biologisk materiale virvles opp og spres i lufta.
Bioaerosoler som holder seg svevende i luften, kan også avsettes på utstyr og overflater som ikke rengjøres daglig. Dermed kan de bidra til at mikroorganismer introduseres på nytt i produksjonsmiljøet, også etter at rengjøringen er gjennomført.
– Når vi arbeider med hygiene i sjømatindustrien, må vi se mattrygghet og arbeidsmiljø i sammenheng. De samme biologiske partiklene som kan påvirke produktkvaliteten, kan også påvirke ansatte som eksponeres for dem over tid, sier Olstad.
Les også: Luftbårne mikroorganismer som skjult utfordring i fiskeforedling
Elektrostatisk ULV-teknologi
En teknologi som nå får økt oppmerksomhet er elektrostatisk ULV-spraying, Ultra Low Volume. Prinsippet bygger på at desinfeksjonsmiddelet forstøves til svært små dråper som tilføres en elektrisk ladning.
– De ladde partiklene trekkes mot overflatene og gir en tredimensjonal dekning, også på baksider, i sprekker, hulrom og andre områder som kan være vanskelige å nå med tradisjonelle metoder, sier Olstad.
Han forteller at Terminator360 er utviklet for slike produksjonsmiljøer.
– Vi ser at teknologien kan gi en mer ensartet dekning samtidig som tidsbruken ved desinfeksjon reduseres betydelig. Det er spesielt interessant i produksjonsmiljøer med store arealer og strenge hygienekrav, sier han.
Systemet danner dråper på rundt 40 mikron og har en rekkevidde på opptil 20 meter. Dermed kan større produksjonslokaler behandles effektivt, blant annet slakterier, filetlinjer, pakkerom og kjølerom.
Basert på hypoklorsyre
Terminator360 benytter desinfeksjonsmiddelet Neuthox/360, som er basert på hypoklorsyre (HOCl). Stoffet fremstilles ved elektrolyse av vann og salt og har dokumentert antimikrobiell effekt mot bakterier, virus, muggsopp, sporer og biofilm.
– En fordel med denne typen løsninger er at de kan brukes i miljøer med næringsmiddelkontakt uten å etterlate problematiske kjemikalierester. Det reduserer behovet for omfattende vernetiltak, ventetid og etterskylling, samtidig som det gir driftsmessige og HMS-messige gevinster, sier Olstad.
Redusert behov for vernetiltak og ventetid kan være en fordel for driften, men tiltak for å beskytte ansatte må alltid bygge på en vurdering av eksponeringen og sikker bruk av produktet.
Regelmessig bruk kan bidra til å motvirke oppbygging av biofilm og redusere risikoen for vedvarende bakterievekst i produksjonsmiljøet. Dette er særlig relevant i sjømatindustrien, hvor mikroorganismer som Listeria monocytogenes, E. coli og andre biofilmdannende bakterier kan etablere seg i fuktige og vanskelig tilgjengelige soner.
Kan redusere bioaerosoler
Et interessant aspekt ved teknologien er potensialet for å redusere bioaerosoler allerede før grovspyling gjennomføres.
Ved å desinfisere produksjonslokalet før mekanisk rengjøring kan den mikrobielle belastningen senkes tidlig i prosessen, noe som kan bidra til at færre biologiske partikler spres i lufta under videre vask.
– Dersom vi kan redusere mengden mikroorganismer før spyling starter, kan vi også redusere dannelsen av bioaerosoler. Det er positivt både med tanke på hygieneresultater og arbeidsmiljø, sier Olstad.
Dette kan være et viktig supplement til andre forebyggende tiltak. Arbeidsgivere skal kartlegge risikoen for eksponering og så langt som mulig redusere den gjennom tekniske, organisatoriske og hygieniske tiltak, blant annet tilpassede rengjøringsrutiner og ventilasjon. Personlig verneutstyr er viktig når det er nødvendig, men bør ikke erstatte tiltak som reduserer eksponeringen ved kilden.
Han mener fremtidens hygienestrategier i større grad vil handle om å forstå hvordan mikroorganismer beveger seg mellom vann, luft og kontaktflater.
– Det handler ikke bare om å fjerne bakterier. Vi må også forstå hvordan produksjonsmiljøet påvirker spredningen av mikroorganismer, og hvordan teknologi kan bidra til å redusere risiko i alle ledd av prosessen, sier Olstad.
For sjømatindustrien kan dette åpne for mer effektive renholdsregimer, redusert nedetid og enklere dokumentasjon opp mot krav i HACCP, ISO 22000 og BRC-standardene. Gevinsten kan også være et bedre arbeidsmiljø dersom tiltakene gir dokumentert reduksjon i eksponeringen for biologiske partikler.
Vekst gjennom FI Ocean Space Incubator
Erling Olstad AS er tatt opp som inkubatorbedrift i FI Ocean Space Incubator. Medlemskapet skal bidra til videre vekst, tettere samarbeid med sjømatnæringen og utvikling av nye løsninger for industrien.
– Vi er inne i en spennende vekstfase og ser behov for en sparringspartner som kan bidra til å videreutvikle virksomheten. Inkubatoren gir tilgang til kompetanse, rådgivning og nettverk som er verdifullt i denne fasen, sier Olstad.
Om Erling Olstad AS
Erling Olstad AS leverer utstyr og tekniske løsninger til komplette produksjonslinjer for industriell matproduksjon, innen hygiene, kjøl og frys, mekanisk og termisk prosessering, transportløsninger og systemer for desinfeksjon av produksjonsmiljøer i sjømat- og næringsmiddelindustrien.
Selskapet leverer blant annet løsninger basert på elektrostatisk ULV-teknologi for desinfeksjon av produksjonsmiljøer, utviklet for å gi bedre dekning og redusere risikoen for mikrobiell spredning i komplekse produksjonsanlegg.
Selskapet bistår kundene gjennom hele prosessen, fra idé og prosjektering til ferdig installert løsning.
