Sammen med NTNU inviterte vi GREENHOOD-partnere fra Europa til General Assembly på Hitra. Her fikk deltakerne innblikk i hvordan Trøndelag utvikler sirkulære løsninger for fremtidens bioøkonomi.
GREENHOOD er et EU-finansiert samarbeidsprosjekt som utvikler strategier for næringsstoffhåndtering i regionale økosystemer. I Trøndelag vises det i praksis hvordan fiskeslam fra havbruk fanges opp, foredles til biobasert gjødsel og inngår i nye verdikjeder på land.
Gjennom presentasjoner og workshops fikk deltakerne innsikt i avanserte løsninger for næringsgjenvinning, fra mikroalger og bioreaktorer i europeiske elvebassenger til jordforbedring og sirkulær håndtering av fiskeslam i Trøndelag. Men det var feltbesøkene som virkelig satte ord på hva prosjektet handler om for den norske demoregionen.
– Vi ønsket å gi våre europeiske gjester et helhetlig bilde av havbruket i Trøndelag. Den beste måten å gjøre det på var å ta dem med ut i felt, sier professor Daniel Beat Müller fra NTNU, prosjektleder for den norske demoregionen «Trøndelag Fjord Basin».
Guidet av kystmuseet besøkte deltakerne Belsvik Settefiskanlegg, en laksemerd og Lerøys moderne lakseslakteri på Jøstenøya. Her fikk de et godt innblikk i hele laksens livssyklus, fra yngel til slakt. Og hos Svanem Biogass på Hellandsjøen fikk deltakerne oppleve de trønderske forsøkene tett på.
Kan en laks i fjorden bidra til å dyrke bygg på land?
I Trøndelag er svaret ja. Vi fikk se hvordan Xylem fanger opp fiskeslam og slakteriavfall gjennom avansert filtrering, hvordan Waister tørker og foredler dette til stabile biobaserte gjødselprodukter. Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) viste hvordan de analyserer kvalitetene av de forskjellige nye gjødselprodukter, mens Svanem Biogass forklarte hvordan organisk restmateriale omdannes til ren energi.
En viktig del av samlingen var også arbeidet med såkalte Governance Labs, der forskning og teknologi skal videreutvikles til konkrete og skalerbare løsninger, forankret i forvaltningen.
Muligheter og barrierer for utnyttelse av fiskeslam
Så, hva skal til for å lykkes med sirkulær ressursbruk? I forkant av den europeiske samlingen møttes aktører fra hele den trønderske verdikjeden til workshop. Målet var å styrke samspillet mellom teknologi, regelverk og praksis – og peke på veien videre for en mer sirkulær forvaltning av ressurser fra havbruket.
Gjennom samtaler og gruppearbeid ble både muligheter og barrierer synliggjort, særlig knyttet til regelverk, ansvar i verdikjeden og oppskalering av biogassløsninger.
Kari Thyholt fra NCE Aquatech Cluster var en av innleggsholderne, og ga deltakerne innsikt i en av norsk havbruks største utfordringer; lakselus, behandlingsmetoder og konsekvenser.
– Når vi diskuterer løsninger for oppsamling og ressursutnyttelse, må vi også forstå hvordan valg av oppdrettssystem må veies opp mot biologisk risiko knyttet til lus og lusebehandling.
Workshopen er del av Greenhood-prosjektets arbeid med å utvikle konkrete veikart for bærekraftig håndtering av næringsstoffer.
– For å lykkes handler det ikke bare om teknologi, like viktig er å bygge tillit og samarbeid mellom næringsliv, forskning og forvaltning, understreket Ingvar Kvande fra NORSØK, ansvarlig for workshopen.
Trøndelagsdemoen fikk denne uken vist europeiske partnere, så vel som midtnorsk forvaltning, hvordan sirkulær bioøkonomi kan se ut i praksis. Koblingen mellom hav og land ga et konkret bilde av både potensielle miljøgevinster og bedre ressursutnyttelse.
Nysgjerring på GREENHOOD-prosjektet?
Se videoteaser fra besøket, og les om Trøndelag og de andre europeiske demoregionene her: GREENHOODproject.
