Hva skal til for at det skal lønne seg for norske rederier å investere i grønne løsninger og smart teknologi?
Sjøtransport har en viktig rolle i det grønne skiftet; Mer gods,- og persontransport på sjø bidrar til reduserte utslipp, mindre trafikktetthet på vei og mer effektiv transport. Men når regelverket henger etter teknologiutviklingen, støtteordningene bommer og næringslivet selv må bære risikoen, går overgangen til en mer bærekraftig transportsektor trått – og det på bekostning av norske bedrifter.
Vi inviterte et bredt panel for å gå i dybden av spørsmålet; Hva skal til for å komme raskere i mål med den store omstillingen maritim sektor står overfor?
– Norge er fremst i verden på maritim teknologi, men som oppstartselskap må vi må ut av landet for å skalere opp, sa Erik Dyrkoren, CEO og medgründer i teknologiselskapet Zeabuz.
Denne sommeren lanserte selskapet verdens første kommersielle, selvkjørende passasjerferge i Stockholm. En slik satsing synes mer krevende i Norge.
Kapitalflukt og investorvegring er en utfordring for maritime teknologibedrifter, og Dyrkoren advarte mot at et for sterkt skatteregime kan begrense risikoevnen til norske investorer.
– Vi må bruke innkjøpsmakta, sa Kirsti Leirtrø (AP) fra Stortingets Transport- og kommunikasjonskomite, og pekte på at offentlige anskaffelser kan være en viktig pådriver for teknologisk utvikling.
Men både manglende regelverk og uklare rammebetingelser kan gjøre det vanskelig å navigere når man skal utvikle et godt transporttilbud, og et nært offentlig-privat samarbeid blir avgjørende for å sikre de beste løsningene. Det kunne både rederiet Norled, trafikkselskapet Kolumbus og Sjøfartsdirektoratet signere på. – Energitransformasjonen vi står midt i gir utfordringer for maritim sektor og energisektoren, de må forholde seg til at de over natten er blitt til ett energisystem, ikke ett fossilt og ett elektrisk som før. Partnere i våre, og andre prosjekter utvikler verdensledende løsninger på utfordringene som annen energitetthet, energivekt, energitilgjengelighet, manglende infrastruktur osv gir. Og den største risikoen nå er ikke modenheten på teknologien. Det er utydelig politisk ledelse, uttrykte Thomas Bjørdal, leder i fornybarklyngen RENERGY.
– Utøvende myndigheter må sørge for at regelverket utvikles i takt med teknologien, og at anbud, kvoter og konsesjoner brukes som effektive virkemidler, poengterte Bjørdal. Diskusjonen vil nok fortsette lenge etter siste dag på Arendalsuka.
