Rent vann – et globalt prosjekt
Rundt ett hundre entusiastiske tilhørere fra forskermiljø og næringsliv møttes på Technoport Talks-seminaret Access Water for å få økt kunnskap om hvordan vi kan løse verdens vannkrise.
Seminaret var et samarbeidsprosjekt mellom Smart Water Communities Cluster, Technoport og Forskningsdagene.
Kari Melbye, prorektor for forskning ved NTNU, innledet svært passende med ordene Water, water, every where, nor any drop to drink; et over 200 år gammelt sitat fra Samuel T. Coleridges diktning. Ordene kunne like gjerne vært brukt om dagens stadig voksende globale vannkrise.
Dr. Ania Grobicki, fra Global Water Partnership, ga oss tall på krisen, tall som er så store at de er vanskelig å fatte. 3 milliarder mennesker har ikke rent vann i- eller nært hjemmet sitt. 4,5 milliarder har ikke tilstrekkelige sanitærløsninger og 5,5 milliarder mennesker lever i områder uten rensing av avløpsvann. Dette betyr at ferskvannskildene forurenses, noe som fører til sykdom og død. I tillegg synker antall kubikk vann pr innbygger fordi jordas innbyggertall øker mens vannkildene er konstante. Grobicki peker også på klimaendringene, som vil gi flere tørker og oversvømmelser, noe som rammer de svakest stilte særlig hardt.
-Teknologisk utvikling er viktig, sier Grobicki, -men det viktigste er sosiale endringer. Vi må etablere samarbeid på tvers av land, fagfelt, offentlig og privat sektor for å øke kunnskapen, endre folks holdninger og øke bevisstheten rundt disse spørsmålene. Vi må se vann, klima og økonomisk utvikling som et hele. Bare på den måten kan vi finne gode løsninger for fremtiden.
Rikdom en trussel for miljøet
Og det trengs gode løsninger. –Alle jordas 9 milliarder mennesker ønsker å være middelklasse, sier Erik Solheim, spesialrådgiver til det norske Utenriksdepartementet. –Det vil si at alle vil ha nok mat og rent vann, god utdanning, god helse og et godt liv. Dette er universelle drømmer, drømmer som i dag er umulig å oppnå. Dagens middelklasse, og de rike og super-rike blir mettere, høyere og fetere, og ønsker seg stadig mer. Dermed øker presset på miljøet og det blir mindre på de som allerede er fattige. De rike er en trussel for miljøet.
Solheim mener likevel ikke at bildet er svart. Han viser blant annet til Brasil, som i løpet av de siste årene har utviklet et investeringsklima som har skapt en enorm forretningsmessig- og infrastrukturmessig utvikling. –Men det kreves politisk vilje om man skal få det til, sier han. –Vi må mobilisere politisk vilje og jobbe sammen med dem som er i front, ikke sette oss bakpå og vente.
The Access Water Project
Polfarer Liv Arnesen er også opptatt av drømmer og vilje. Hun drømmer om å nå fram til 50 millioner barn gjennom The Access Water Project, et prosjekt som skal få barn og unge til å bli bevisste på den globale vannkrisen og få dem til å ønske å gjøre noe med den. –Vår misjon er å inspirere barn og unge til å drømme, og deretter sette seg mål som handler om viktige miljøspørsmål. Vann har blitt vårt fokusområde fordi det er konkret, og mye lettere for barn og unge å forholde seg til enn det mer abstrakte begrepet klimaendringer, sier Arnesen.
Prosjektet er globalt, og Arnesen og hennes samarbeidspartner, polfarer Ann Bancroft, har samlet 6 kvinner fra 6 kontinenter som i november skal gjennomføre en 800 mil og 80 dager lang ekspedisjon til Sydpolen. Hver av kvinnene representerer de viktigste utfordringene knyttet til vann på sitt kontinent. Ekspedisjonen har som mål å skape bevissthet om vannkrisen og oppmuntre til endringer og handling både på lokalt og globalt plan. Særlig viktig er det å peke på kvinners og jenters rolle i endringsprosessene, og bidra til at de får utdanning og blir i stand til å følge sine drømmer.
Livsløpsperspektivet
Finnes det tekniske løsninger på vannkrisen? To fremtredende norske forskere la frem konkrete verktøy og løsninger for mer effektiv utnyttelse av knappe vannressurser, spesielt knyttet til urbanisering.
Dr. Helge Brattebø, Professor i Industriell Økologi ved Institutt for Vann- og Miljøteknologi ved NTNU, presenterte et nytt verktøy for miljøsystemanalyse. Verktøyet kan anvendes på ulike infrastruktursystemer, for eksempel vannforsyning og avløp, bruer, bygningsmasse og fjernvarmenett. -En viktig problemstilling har vært å undersøke hvordan slik infrastrukturer i samfunnet presterer miljømessig og økonomisk i livsløpsperspektiv, og hva som er viktige faktorer for forbedringer, sier Brattebø, som forteller om forskningen som innebærer modellutvikling, dynamiske simuleringer og systemanalyse av material-, energi- og avfallsstrømmer, og deres konsekvenser for utslipp, miljø og kostnader. –Sett fra et ståsted innen industriell økologi, skal fremtidens vannsystemer være sykliske, og benytte fornybare ressurser, ha lave utslipp, høy gjenvinningsrate og ha stor diversitet i produkter og løsninger, sier Brattebø.
Desentralized closed loop systems
Prof.em. Hallvard Ødegaard, også fra Institutt for Vann og Miljøteknikk ved NTNU, har spesialisert seg på systemer for gjenbruk og resirkulering av vann i såkalte «desentralized closed loop systems». Systemene innebærer blant annet at vann med drikkevannskvalitet kun brukes til matlaging og personlig hygiene. Til alle øvrige formål brukes renset gråvann som resirkuleres innenfor systemet. Toalettvann er det eneste som tas ut av systemet, og dermed kan dagens vannforbruk reduseres med bortimot 70%.
–Dagens tradisjonelle løsninger innebærer som oftest at vann transporteres over lange avstander fram til byene, hvor det deretter sendes i rør ut til beboerne, sier Ødegaard. -Kostnadene til rør og drift av pumper er enorme, og lekkasjeproblematikken er stor. Hvis vi i stedet etablerer mindre, «lukkede» vann-infrastrukturer i de enkelte bydelene, skjer rensingen og resirkuleringen i områdene hvor folk bor. Dette gir kortere reiseavstand for vann og avløpsvann, god kontroll på utslipp og lekkasjer og lavere kostnader til installasjon og drift. I tillegg kommer fordelene ved at systemenes vannreservoarer kan legges til overflaten, og fungere som rekreasjonssoner for befolkningen.
Grønne byer med blå lunger
Siste taler, Dr. Herbert Dreiseitl, er spesialist på fagfeltet vann, funksjonalitet og estetikk. Som bydesigner, landskapsarkitekt og vannkunstner er han opptatt av «ecological waterscapes», som i urbane områder blant annet handler om å bringe vannet opp av jorden for å bidra til byenes attraktivitet og innbyggernes trivsel, samtidig som viktige funksjoner skal opprettholdes. -Byene bør utvikle gode oppsamlingsløsninger for vann, mener Dreiseitl. -Dette vil gi bedre estetikk i bybildet, byene blir grønnere og får blå lunger.
Dreiseitl viste en rekke bildeeksempler på estetiske og funksjonelle løsninger hvor f.eks. betongkanter og rør var fjernet til fordel for parklignende kanaltraséer, og kunstinstallasjoner oppbygd av materialer fra gamle rør og betongkanaler. Han pekte også på andre positive sideeffekter ved å bringe vannstrømmene opp til overflaten; byene får tilbake noe av dyre- og fuglelivet de har mistet. Men det haster, sier Dreiseitl. –Byene fortettes raskt, og vi står ovenfor plassmangel. Hvis vi skal ivareta vannet, estetikken og bokvalitetene må vi handle nå.
Technoport Talks – Access Water er et samarbeid mellom Forskningsdagene, Technoport og Smart Water Communities Cluster.
