Det grønne skiftet langs kysten går for tregt. Selv om nye krav til utslippsfrie fartøy fases inn, er tilgangen til kraft og infrastruktur en effektiv brems.
– Det er mulig å nå målene, men det koster, og vi har ingen tid å miste, sier førsteamanuensis Peter Schütz ved NTNUs Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.
Han har undersøkt hvordan kystfiskeflåten kan fornyes for å nå nasjonale mål om kutt i klimagassutslipp, og presenterte sine beregninger på seminaret «Kraft til kysten eller kraftløs kyst 2030?», som ZeroKyst, NHO og Fremtidens Industri arrangerte denne uken. Schütz er tydelig på at fornyelsen av kystfiskeflåten må starte nå, dersom vi skal nå målene.
Også statssekretær Kristina S. Hansen medgir at det går for sakte. – Ligningen går ikke opp hvis vi ikke får opp farten. Vi skal halvere utslippene til 2030 – kutte utslipp og skape verdier, fastslo hun.
Representanter for næringslivet er mer preget av pessimisme. Prosjektleder for ZeroKyst, Erik Ianssen, åpnet seminaret med å beskrive en situasjon preget av mørke skyer: Mens 2030 rykker nærmere, øker utslippene i sjømatnæringen. Mangel på forutsigbare og effektive rammevilkår gjør at grønne investeringsbeslutninger uteblir.
Roger Abrahamsen ved Ballstad Slip mener forutsetningene for Grønn Plattform-prosjektet ZeroKyst er brutt fra myndighetenes side. – Etter 3 måneders drift med vår første hybrid ble støtteordningen stoppet. Hybridteknologien fungerer, men er ennå for dyr, sier han.
Christina Ianssen i Selfa Arctic deler bekymringene. – Vi bygde den første elektriske fiskebåten i 2015. Da var det mye optimisme og tydelige politiske signaler på tvers av partiene om at dette skulle det satses på. Men nå ser vi et system som er rigget for piloter og avgrensede prosjekter – og ikke for omstilling og industrialisering. Vi opplever hverken gulerot eller pisk, sier Iansen, som etterlyser forutsigbarhet i stimuleringsordningene.
Mariell Ulla Toven, leder for forretningsutvikling og innovasjon ved Moen Marin, opplever at kundene tar det grønne skiftet på alvor og investerer i lavutslippsfartøy. – Selv om mange teknisk opererer som nullutslippsfartøy, ønsker de sikkerheten og rekkeviddeforlengelse som en hybrid fremdriftsløsning kan gi. Det er dessverre ikke tilstrekkelig tilgjengelig eller dimensjonert ladeinfrastruktur langs kysten i dag til at vi kan få et fullstendig skifte uten at det iverksettes større tiltak fra det offentlige, påpeker hun.
I en ny utredning anbefaler Sjøfartsdirektoratet at alle nye fartøy under 15 meter til havbruksnæringen skal være nullutslippsfartøy fra 2025. Samme krav skal gjelde for lengre fartøy opp til 24 meter fra 2035. Dette skal være første steg på veien mot nullutslipp for hele havbruksflåten under 24 meter. I dag omfatter den omkring 2000 fartøy.
– Forslaget om å kreve utslippsfrie oppdrettsbåter fra 2025 er helt nødvendig og i tråd med klima- og miljøutfordringene vi står ovenfor, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) i en kommentar.
– Jeg forventer at Sjøfartsdirektoratets forslag blir vedtatt, og at næringen bidrar til Norges 2030-klimamål, senest fra 2025. Vår overgang til et nullutslippssamfunn går altfor tregt, og det er nettopp derfor tydelige krav til industrien er avgjørende for å oppnå en tilstrekkelig reduksjon i utslippene, sier Haltbrekken.
Tidligere klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen (V) mener det er nødvendig med en tilleggsbestilling til Enova for å øke omstillingstakten. Dette må skje ved at støtten som gis gjennom Enova kobles direkte til klimamålene. Han deler industriens bekymringer om manglende omstilling og industrialisering.
– Norge er innmari god på å være først ute. Men vi er ikke like gode på overgangen til å få volum.
Kraftsituasjonen langs kysten, og mangel på infrastruktur for utslippsfrie fartøy, regnes som det største hinderet for å kutte utslippene fra fiskeri- og oppdrettsnæringen. Utslippene fra sjømatnæringen har økt de siste årene.
Les mer om ZeroKyst her: https://zerokyst.no/
Foto: Malin S. Lystad/ Fremtidens Industri
