15/02/2021

Kronikk: Slik kan vi få ren energi til fremtidens oppdrett

Kronikken er skrevet av Kristian Henriksen – klyngeleder i NCE Aquatech Cluster og Thomas Bjørdal – rådgiver i RENERGY. Kronikken ble først publisert av tekfisk.no 08.02.21.

En offensiv og nytenkende oppdrettsnæring tar stadig nye steg for fremtidens utslippsfrie energiforsyning.

Dagens Havbruksnæringen har et stort potensial for å optimalisere energiforbruket og kutte klimagassutslippene. Både økt optimalisering av energistyring, ny teknologi og ikke minst nye energikilder er viktige bidrag. Selv om næringen allerede har gjort en stor jobb med å elektrifisere anleggene til havs, er det fortsatt et potensial for ytterligere forbedring.

Skal Norge nå målet om å redusere klimaavtrykket med minimum 40 prosent innen 2030, som vi har forpliktet oss til gjennom Parisavtalen, må det gjennomføres flere tiltak for å få ned energiforbruket i havbruksnæringen.

Verdiskaping med fornybar energi

Næringsklyngene NCE Aquatech Cluster og RENERGY (Renewable Energy Cluster) har i et forprosjekt pekt på manglende kunnskap, umodne løsninger, mangel på systemoptimalisering og strukturelle barrierer som hindrer effektiv energibruk og omstilling til fornybar energi. Det eksisterer et uutnyttet forbedringspotensial for oppdrettsselskaper, og et markedspotensial for nye systemløsninger og forretningskonsepter for fornybar energi.

Nå jobber vi med hovedprosjektet «Energi i Havbruk» og i januar publiserte vi en rapport med anbefalinger til tiltak for energioptimalisering av oppdrettsanlegg. Gjennom samarbeid på tvers av ulike bransjer og næringer, ønsker vi å gi muligheter for utvikling og stimulere til nye løsninger, verdiskapning og en bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen.

Energiforbruket på tradisjonelle kystnære oppdrettsanlegg kan grovt deles i to hovedkategorier: Forbruk på fôrflåten, og forbruk knyttet til arbeidsprosesser og transport utført av ulike typer fartøy. I rapporten tar vi for oss energiforbruket og energibehovet på fôrflåten, fordi det er andre strukturer og barrierer knyttet til fartøy og transport.

Energioptimaliserte fôrflåter

Selv om proteiner fra oppdrettsnæringen har lavere utslipp sammenlignet med produksjon av proteiner på land, er energiforbruket fortsatt langt ifra optimalt. Fôring av fisk er den mest sentrale og energikrevende prosessen ute i oppdrettsanleggene, og utgjør i snitt hele 70 prosent av energiforbruket. Resten av energien går til ensilasje og sirkulasjon (8 prosent), bolig og kontrollrom (10 prosent) og belysning i merdene (12 prosent).

Ny teknologi og løsninger som optimaliserer fôringsprosessen vil dermed gi størst effekt på energiforbruket, samt bidra til økt bærekraft og lønnsomhet. Lavere energiforbruk, sammen med potensielt økt utnyttelse av fôr, vil gi store besparelser for næringen. Små reduksjoner i energiforbruket ved fôring bety mye for det totale energibehovet. Her ligger med andre ord nøkkelen for god energibesparelse, med åpenbare muligheter for nærings- og forskningsdrevet innovasjon.

Utslippsfri energiforsyning

I tillegg til optimalisering av energiforbruket på anleggene, er infrastruktur og forsyning av energi det viktigste aspektet for å redusere utslippene. I dag er det primært tre måter å tilføre energi til oppdrettsanleggene på; tilkobling til landstrøm, bruk av dieselaggregat, og batterihybridløsninger med batteri og dieselaggregat.

Mange av de tradisjonelle kystnære oppdrettsanleggene har allerede gått over til landstrøm eller batterihybridløsninger. Dette er med på å redusere utslippene vesentlig, men for mange av de resterende er ikke de lokale og regionale strømnettene dimensjonert for effektbehovene som et oppdrettsanlegg har. Ytterligere elektrifisering vil dermed kreve store anleggsbidrag og andre tekniske og fysiske utfordringer. Vi har med andre ord allerede plukket de lavt hengende fruktene, og nå må vi plukke de som henger høyere oppe – på en smart måte.

Redusert energibehov

Med bakgrunn i prosjektet «Energi i havbruk» er derfor NCE Aquatech og RENERGY nå i samarbeid med en nytenkende havbruksnæring og dyktige energileverandører. Dersom vi skal øke matproduksjonen fra havet, må vi allerede nå utvikle mer effektive energiløsninger og redusere miljøbelastningen.

Løsningen for fremtidens havbruksnæring er som første steg todelt; ved å energioptimalisere fôringsflåter reduseres energibehovet, noe som muliggjør flere landstrømstilknytninger og nye off-grid-løsninger med batteri og hydrogen.

Landbasert oppdrett krever mer energi enn ved kystnære oppdrettsanlegg. Havbaserte anlegg vil på sin side kreve nye off-grid energiløsninger til overgangen fra tradisjonelle dieselaggregat. Morgendagens hav- og landbaserte anlegg bringer med seg nye energiutfordringer, med store avstander, arealbruk og betydelige belastninger på strømnettet. Få områder i regionnettet kan håndtere dette uten omfattende investeringer.

Økt effekt i strømnettet og tilpasset industrivirksomhet i distriktene vil være en viktig faktor også i framtiden, men en oppdrettsnæring som blant annet beveger seg stadig lengre til havs, krever også andre løsninger. Flere har pekt på kombinasjonen av offshore vind og offshore havbruk. Det kan kanskje være en del av løsningene, men trolig eksisterer det mer optimale løsninger for dagens kystnære havbruksnæring.

Hydrogen blir tilgjengelig

Havbruksnæringen kan ikke ta denne jobben alene, og et samarbeid på tvers av sektorer er en kritisk suksessfaktor. Et slik samarbeid er utbygging for produksjon og distribusjon av hydrogen og andre e-fuels som energibærere.

Med det energi- og effektbehovet som et ordinært oppdrettsanlegg har, er det bare hydrogen som kan løse oppgaven dersom vi skal få til nullutslipp. Hybridløsninger med kombinasjoner av landstrøm, diesel og batteri vil gi lavere utslipp, men for nullutslipp er vi avhengig av en energibærer som kan lagres og gi tilstrekkelig med energi over dager og uker.

Vi er allerede i gang med å bygge verdikjeder og nye markeder for hydrogen. Havbruksnæringen er på, og verdikjedeprosjekter langs norskekysten skal realiseres i løpet av årene som kommer. Hydrogen vil bli tilgjengelig, og havbruksnæringen vil i enda større grad enn tidligere kunne ta del i utviklingen av disse verdikjedene.

Del innlegg:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin