Denne kronikken er skrevet av Kristian Henriksen og Merete Gisvold Sandberg/NCE Aquatech Cluster, og ble først publisert i TekFisk 21. november 2020.
Den sjette innovasjonsbølgen er her. Grønn omstilling, med et krav om bærekraftig bruk av våre naturressurser, stiller nye krav til morgendagens havbruksnæring.
Fremtiden fordrer økonomisk verdiskaping med mindre miljømessig fotavtrykk – en grønn vekst. «Maset» om bærekraft er ikke noe nytt – gjennom menneskehetens historie har etterspørselen etter jordens ressurser, og hvordan dette påvirker miljøet og fremtidig verdiskaping, stadig vært tema. Innen ressursøkonomi er Allmenningens tragedie et skoleeksempel.
I 1987 definerte Brundtland-kommisjonen bærekraftig utvikling som «utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov». Definisjonen er forståelig for folk flest – de som nyter godt av godene, må også bære kostnaden. FNs bærekraftsmål følger opp og er etablert som en felles plattform med mål om å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.
I Norge viser vi gjerne til hvordan vi utvikler oss i en mer bærekraftig retning, også innenfor havbruksnæringen. Paradoksalt nok er Norge en av verdens største overforbrukere. Hadde hele verdens befolkning levd slik vi gjør i Norge, ville det årlige overforbruket av jordens naturressurser vært 3,6 ganger mer enn det jorden klarer å gjenopprette, mot 1,6 som er status verden over.
Som ved andre globale utfordringer, har behovet for bærekraftig utvikling utløst en bølge av innovasjon og nyskaping – den sjette innovasjonsbølgen.
Europas grønne satsing
EU har utarbeidet flere gode tiltak som skal få ned overforbruket og redusere miljøfotavtrykket. I finansbransjen er det utviklet en egen EU-taksonomi for bærekraftig finans. Dette er et klassifiseringssystem som definerer hva som er bærekraftig aktivitet. Bærekraft skal vurderes og prosjekter og virksomheter som strategisk jobber mot fastsatte mål skal premieres.
EUs Green Deal utvikler nå virkemidler på alle nivå og er Europakommisjonens strategi for å implementere FNs 2030 Agenda og bærekraftsmålene. Det utvikles politikk, regelverk, standardisering og forskningsagendaer for å nå målene om et klimanøytralt EU innen 2050.
En egen Circular Economy Action Plan for sirkulær økonomi er også utarbeidet, og peker ut mat som en av industriene med størst potensial for forbedring. Et nytt regelverk knyttet til bruk av plast, innsamling og gjenbruk er noe av det som er på trappene.
Planen From Farm to Fork skal gjøre matvarekjedene mer rettferdige, helsebringende og miljøvennlige. Her utvikles det nå metoder for bærekraftig matmerking, som gjør at alle produkter på sikt vil inneholde informasjon om produktets miljømessige påvirkning. Regelverk og krav til dyrevelferd vurderes, og systemløsninger for å redusere matsvinn skal implementeres.
Hva betyr dette for næringslivet?
Prat om bærekraft går nå over fra å være løse ord, til å bli krav og forventninger innbakt i politikk, regelverk og bransjestandarder. Ikke minst ligger det klare forventninger hos sluttbrukere – spesielt blant de yngre generasjonene. For å ikke bli forbigått, men heller dra nytte av denne sjette innovasjonsbølgen, må virksomheter og bransjer evne å omsette ord til handling og dokumentasjon.
Gjør vi hjemmeleksen vår, slik at vi klarer å utvikle og dokumentere bærekraften i våre tjenester og produkter, finnes det muligheter – store muligheter. For bærekraft handler om mer enn bare regelverk og forretningsmessig risikostyring for norske bedrifter. Betydelige konkurransefortrinn og gevinster kan oppnås ved å inkludere bærekraft som en sentral del av forretningsstrategien.
«Vi trenger næringsinteresser som ser forretningsmuligheter. Det er anslått at FNs bærekraftsmål kan utløse markedsmuligheter verd 12.000 milliarder dollar. Det ligger enorme muligheter her for dem som er villig til å ta risiko og gå foran», sa daværende utviklingsminister Nicolai Astrup i 2018, og viste til en rapport fra Business and Sustainable Development Commission. Rapporten avdekker også et potensial for å skape 380 millioner nye arbeidsplasser.
Å inkludere bærekraft som en sentral del av forretningsstrategien byr på betydelige konkurransefortrinn og muligheter for økt verdiskaping. Blant annet har forbrukere økt betalingsvilje og lojalitet dersom de vet at produksjonen er bærekraftig, samtidig som kostnader kan reduseres og produksjonen effektiviseres.
Bærekraft skaper nye verdier
Dessverre kan disse konkurransefortrinnene også misbrukes. Søken etter profitt kan bevisst og villedende «grønnvaskes» med markedsføring som fremhever grønne verdier og et ønske om å redusere klimafotavtrykket. Det vil alltid være noen som misbruker tilliten i samfunnet, men de vil også være de første som møter veggen i det grønne taktskiftet.
Det er med andre ord bedrifter som tar ansvar som også får konkurransefortrinn til å gripe markedspotensialet. I tillegg til styrket omdømme og kommersialisering av nye miljøvennlige teknologier og løsninger, er det de miljøansvarlige bedriftene som får tilgang på fremtidens miljøbevisste arbeidskraft og kapital.
Spørsmålet er derfor ikke om bærekraft er lønnsomt, men heller hva kostnaden og risikoen vil bli for bedrifter som ikke henger med i den bærekraftige utviklingen.
#BlåBærekraft
Hva er verdien av klynger og hva er det egentlig klyngen skaper av verdi for enkeltvirksomheter? Dette spørsmålet får ofte vi som jobber med norske næringsklynger. Spørsmålet er stort og altomfattende, og dermed vanskelig å gi et godt svar på. Det er likevel en viktig fellesnevner som står sentralt, også hos NCE Aquatech Cluster: Verdien av å være med i næringsklynger er at vi løfter ambisjoner som bare kan realiseres gjennom samarbeid med andre.
Du får med andre ord tilgang på kunnskap, nettverk og samarbeidsmiljø som bidrar til at din virksomhet lettere kan ligge i front i utviklingen. Nettopp derfor har vi i NCE Aquatech Cluster nå satt #BlåBærekraft på agendaen.
Norsk havbruksnæring er allerede en av de mest klimavennlige matprodusentene. Likevel har vi forbedringspotensial og kan bidra til å redusere verdens overforbruk. Den sjette innovasjonsbølgen setter fokus på bedre ressursutnyttelse og driver frem nye innovasjoner. Skal vår bransje være en del av fremtidens løsninger og ta del i konkurransefortrinnet, må vi lede an i utviklingen.
#BlåBærekraft – er du med å skape en bærekraftig blå fremtid?