Vannkraftlaboratoriet på NTNU er et av de eldste på NTNUs campus Gløshaugen, og ble bygget i 1917 for å fremme forskning og utvikling av mekanisk utstyr til vannkraftindustrien.
Vannkraftlaboratoriet kombinerer 100 års erfaring med moderne fasiliteter som er unike i Europa. Laboratoriet har spilt en ledende rolle i utviklingen av global vannkraft, særlig innen effektivt design av vannturbiner.
Ole Gunnar Dahlhaug er professor ved Vannkraftlaboratoriet, og jobber hovedsakelig med veiledning av studenter og forskning.
– Fleksibilitet i vannkraftsystemet er en kjempemulighet for Norge. Vi kan utnytte fleksibiliteten i mye større grad enn det vi gjør i dag, noe som gjør at vi er i stand til å ivareta større andel av vind- og solenergi, men også bølger og tidevann, i energisystemet, sier Dahlhaug.
Dahlhaug forteller at det finnes flere muligheter som må forskes på når det kommer til å bruke vann i det fornybare energisystemet, og da er Vannkraftlaboratoriet en fin arena å gjøre det på. I laboratoriet jobbes det blant annet aktivt med prosjektet HydroCen, der Dahlhaug sitter i ledergruppen.
Fremtidens vannkraft
HydroCen forsker på vannkraft og videre utvikling av vannkraftens nye rolle i fremtidens fornybare energisystem. Gjennom sin forskningsinnsats skal de bidra til å styrke Norges posisjon som en ledende vannkraftnasjon og sikre at norsk vannkraftsektor kan utnytte mulighetene som kommer i fremtiden.
– I HydroCen utdanner vi doktorstudenter og masterstudenter, og siden vi i HydroCen kjører forskningsprosjekter så sørger vi for at både doktor- og masterstudenter er koblet direkte til prosjektene. Det er kjempemotiverende for studentene å få jobbe med relevante caser som de faktisk kan møte i en arbeidssituasjon etter studiet, samtidig som professoren som veileder får sterkere tilknytning til industrien, sier Dahlhaug.
HydroCen er et 8-årig prosjekt som ble opprettet i 2016. Prosjektet har et budsjett på 400 millioner kroner, der halvparten finansieres av Forskningsrådet og siste halvpart dekkes jevnt mellom senterets brukerpartnere og forskningspartnerne. NTNU er vertsinstitusjon og hovedforskningspartner i HydroCen sammen med SINTEF Energi og Norsk institutt for naturforskning (NINA). HydroCen har rundt 50 nasjonale og internasjonale partnere fra forskning, industri og forvaltning.
Prosjektet har definert fire forskningsområder:
- vannkraftkonstruksjoner
- turbin og generatorer
- marked og tjenester
- miljødesign
Ledende vannkraft-miljø
– Her i vannkraftlaboratoriet er det 100 år med historie knyttet til utdanning og forskning på vannkraft. Jeg vil påstå at vi har vært – og er fremdeles – en av verdens ledende miljøer når det kommer til forskning og teknologiutvikling på vannkraft, samt kompetanse og utdanning av unge nye rekrutter som skal ut i bransjen, sier Hege Brende, tidligere senterleder for HydroCen.
I Vannkraftlaboratoriet og HydroCen er forskningspartnerne NTNU, SINTEF og NINA lokalisert på samme sted som over 30 industripartnere. Jonas Bergmann-Paulsen er innovasjonsleder i HydroCen, og hjelper forskerne å finne resultater som kan bidra til verdiskaping og samfunnsnytte. I HydroCen finnes det forskere fra mange ulike fagfelt, blant annet maskin, elektro, IT og biologi.
– Vi ser at mange av de problemene vi må håndtere oppstår i grensesjiktene mellom de ulike fagfeltene. Du kan finne en god løsning på et problem som i hovedsak er mekanisk, men den løsningen kan ha miljøkonsekvenser som du trenger de riktige fagfolkene til å se konsekvensen av og hvordan det kan løses. Det er også i disse grensesjiktene at nye ideer kan oppstå, og der de potensielle innovasjonene i senteret oppstår, sier Bergmann-Paulsen.
– Vi er avhengig av at noen plukker opp de resultatene som kommer frem av forskningen og faktisk tar de i bruk. Da kommer samarbeidet med industrien godt med for å gjøre resultatene om til reell verdiskaping.
