Tre NTNU-studenter sett på bedrifters forståelse og forhold til bærekraftig utvikling. Deres konklusjon er at bedriftene er positive til å gå i en mer bærekraftig retning. Samtidig ser de at bedriftene trenger mer kunnskap for å kunne utnytte sitt potensial fullt ut.
Det er studentene Ida Glørstad Jørgensen, Christina Gabrielsen og Lisa Finnanger Lysgård, som i samarbeid med Fremtidens Industri, står bak prosjektrapporten i emnet Prosjekt Entreprenørskap.
I prosjektet har de sett på hvordan to bedrifter i maskinindustrien, forholder seg til bærekraftbegrepet. De undersøkte også hvordan bærekraftbegrepet kan bli mer håndterlig for bedriftene, og hvordan Fremtidens Industri (FI) på en hensiktsmessig måte kan veilede bedriftene.
Studentene hadde i utgangspunktet planlagt å snakke med seks bedrifter, men på grunn av koronapandemien ble antallet nedjustert til to av bedriftene i FI Næringshage. Studentene gjennomførte en kvalitativ casestudie av de to bedriftene, hvor de foretok individuelle intervju med lederne i bedriftene.
Bærekraft
Etter å ha gjennomført intervjuene, konkluderer studentene med at begge bedriftene er kjent med begrepet bærekraft, og har en oppfatning av dets betydning i dagens samfunn.
Samtidig uttrykte begge informantene om at bærekraft er et tema de ikke har særlig kunnskap om.
Informantene uttrykte også at det ikke er helt tydelig for dem hva som ligger i begrepet bærekraft.
– Bærekraft er sikkert et bra begrep, men innholdet av det tror jeg ikke de ansatte vet noe mer om enn meg, sa den ene respondenten.
Den andre respondenten vektla miljøaspektet med fokus på avfall, bruk av energi og valg av lokale leverandører, når det kom til begrepet bærekraftig utvikling.
Bærekraftig utvikling blir av FN definert som «utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov».
Motivasjon
Det kom frem av begge intervjuene at bedriftene i hovedsak knytter bærekraftbegrepet opp mot klima- og miljøtiltak, men at de motiveres både av økonomisk verdiskapning og samfunnshensyn.
Den ene informanten uttrykte et ønske om å bli mer bærekraftig i form av et ytterligere fokus på miljø «…så lenge det er økonomisk mulig å drive innenfor de kravene som pålegges», og understrekte at «økonomien trumfer alt».
Informanten hevdet bedriften har klare ønsker om å ta vare på jordkloden og at «verden skal bli bra for de kommende generasjonene», men at det forutsetter at tiltak de eventuelt skal implementere, må være økonomisk gunstige, og at tiltakene helst bør være statlig pålagt.
Samtidig svarte en av respondentene at en mer bærekraftig utvikling av bedriften kan være med å gi dem et konkurransefortrinn i markedet.
Informanten hevdet også at andre aktører og statlige fond ikke vil investere i bedriften dersom de ikke opptrer bærekraftig – noe som påvirker bedriften til å «snu tankene».
Kompetanse
Studentene konkluderer i prosjektrapport med at bedriftene trenger mer kompetanse om bærekraftig utvikling, og at FI kan være med å bidra til dette.
– Det kommer tydelig frem at det er et behov for veiledning og opplæring slik at bedriftene skal kunne få tilstrekkelig kunnskap for å drive bærekraftig i fremtiden. Begge bedriftene viste forståelse for at bærekraftig drift er en viktig prioritering fremover.
Begge informantene poengterte at FI kan være riktig kanal for å fasilitere slik læring og utvikling.
En av informantene mente at FI er «den rette aktøren for å komme med slike budskap» og at «det er en fordel om FI tar «et lead» i dette». Informanten uttalte at «FI har kunnskap om alle bedriftene, så de vet ganske godt hva hver enkelt har muligheter til å gjøre».
