Hitra og Nærøysund setter i gang et omfattende arbeid for å gjøre havne- og industriområdene sirkulære. Målet er annet kutt i utslipp, redusert kraftbehov, og bedre utnyttelse av naturressurser og råvarer.
Prosjektet, som ledes av Fremtidens Industri, blir støttet gjennom Innovasjon Norges klyngeprogram. Trondheim Havn, Nord-Trøndelag Havn Rørvik, Hitra Industripark og Kysthavn og Kråkøya Eiendom er partnere i prosjektet.
— Dette er en satsing der det viktigste er å få ting til å skje, og som kan utløse flere konkrete prosjekter, sier klyngeleder i Renergy, Thomas Bjørdal.
På oppstartsmøtet for prosjektet skisserte prosjektleder Ken Flydalen hvordan arbeidet kan legges opp. Første steg er å kartlegge bedrifter og ressurser, for å få oversikt over hva slags ressurser som kan gjenbrukes og hva som er bedriftenes behov. Målet er å bygge lønnsomme, sirkulære verdikjeder, der en bedrifts avfall blir en annen bedrifts ressurs. Det handler eksempelvis om overskuddsvarme og slam.
Kysthavnene og industriområdene på Hitra og i Nærøysund har begge utfordringer med kapasiteten i strømnettet, men trenger fornybar energi til industri og maritim transport. Både planlagt og eksisterende industri produserer restråstoff og biprodukter som mangler forretningsmessig utnyttelse. Ved å kombinere disse utfordringene, kan det bygges sirkulære verdikjeder.
Dette er typiske utfordringer bedriftene ikke kan løse alene, men som krever samarbeid. Fremtidens Industri kan gjennom et stort nettverk av virksomheter innen blant annet akvakultur, energi og industri koble aktuelle virksomheter sammen for å løse komplekse utfordringer.
Gjennom mer effektiv og bærekraftig utnyttelse av energi og lønnsomme forretningsmodeller som utnytter verdistrømmer og ressurser på tvers av aktører i industriområdene, er det mulig både å nå klimamål og skape bærekraftig symbiose.
Kommunedirektør Ingjerd Astad i Hitra kommune tror det er mulig å skape gode resultater. — Vi har allerede store aktører som Mowi, Bewi og Lerøy på plass. Vi opplever daglig at aktører som ønsker å satse er på oss, og vi har sikret mer areal, sier hun.
Hitra har i dag en slaktekapasitet på 240 000 tonn laks, noe som utgjør sju porsjoner per trønder hver eneste dag.
— Nærøysund er en av de viktigste matkommunene i Trøndelag, og Trøndelags største fiskerikommune. Samtidig er landbruk og sjøfart de største kildene til klimagassutslipp, de utgjør omkring 80 prosent av utslippene. Det må vi gjøre noe med, sier Torkil Marsdal Hansen, som presenterte planene for Kråkøya biopark.
Alle bedrifter som ønsker å etablere seg på det nye industriområdet må forplikte seg til å bli en del av det sirkulære. Det betyr at de enten må tilføre noe til virksomheter som allerede er der, eller ha bruk for restråstoff eller biprodukt fra allerede etablerte virksomheter. Ideen er at industriområdet skal bygges ut med et så lavt klimaavtrykk som mulig.
Hitra og Nærøysund er utpekt som to av fem nasjonale hydrogenknutepunkter. På Kråkøya er produksjons- og bunkringsanlegget for hydrogen allerede testet og klart til bruk.
Fakta om prosjektet
Ledes av Fremtidens Industri, prosjektleder er Ken Flydalen.
Prosjektpartnere: Trondheim Havn IKS, Nord-Trøndelag Havn IKS Rørvik, Hitra Industripark og Kysthavn og Kråkøya Eiendom AS.
Prosjektet inneholder disse arbeidspakkene:
1. Energiløsninger og systemer, ledes av Andreas Lien, Siemens. NTE og Tensio skal bidra.
2. Overskuddsvarme, ledes av NTE.
3. Restråstoff og sirkulærøkonomi, ledes av Halvor Mortensen, Val FoU. Hitra Industripark og Kysthavn skal bidra.
4. Prosjektledelse/ kommunikasjon, ledes av Ken Flydalen, Fremtidens Industri. Renergy skal bidra.
I tillegg er Nevel, Aneo og Norconsult tilknyttet prosjektet.
Prosjektet er støttet av Innovasjon Norge.
